KNOCK DOWN i Det Indiske Hav

Etter flotte dager på atollen Cocos (Keeling) Islands satte vi 21. august kursen mot øya Rodrigues, nye 2000 nm mot vest. Seilasen skulle bli mer begivenhetsrik enn vi ønsket...
Innen vi hadde vært 4 timer underveis var den første fisken halt om bord – en 13 kg Wahoo. Etter det første døgnet med rolige vindforhold tiltok vinden i styrke. Med 12 – 15m/s fra sørøst skled vi hurtig vestover. 15 m/s er ikke så mye vind på det store havet, men det var allikevel nok til at DET skjedde...

Knock Down
Natt til 24. august ble Kapteinen klokken 0310 vekket med et BRAK og av fossende vann inn i lugaren. I halvsvime stormet han gjennom vannsøylen og opp i cockpiten - der han IKKE fant Heidi, sprayhooden var revnet og hang og slang...
Heldigvis ble fortvilelsens sekunder korte, da Eivind etter å ha ropt noen ganger skjønte at det var Heidi som svarte fra under dekk. Rett før ”DET” skjedde hadde hun gått ned for å se til Marius i babord akterlugar, og det var der hun befant seg da Kapteinen klissvåt kom stormende opp i cockpiten.

Hva skjedde
Trolig var det en brytende bølge som traff Empire på babord side og veltet henne godt over mot styrbord. Havet på styrbord side av Empire kom derved godt opp på dekk og rev hull i den aldrende sprayhooden. ”Godt beskyttet” under sprayhooden stod luken såvidt åpen til styrbord akterlugar - der Kapteinen sov. Med sprayhooden revnet fikk vannet fri adgang til luken.
 Luken som opprinnelig stod på gløtt ble revet helt åpen og vannet fosset inn – midt i ”trynet” på en sovende Kaptein, som derved våknet VELDIG brått. Heidi som satt godt støttet mot skottet med Marius på brystet i babord akterlugar merket ikke så mye til selve hendelsen, annet enn at Empire kastet litt på seg i bølgene. Men etterpå fikk vi mye å gjøre...
Vanligvis er vi svært restriktive med å lufte. Lukene under sprayhooden er eneste luker som får være åpne selv i pent vær. Etter hendelsen har vi senket grensen for ved hvilken vindstyrke også lukene under sprayhooden skal være stengt...

Mye vann
Da Kapteinen kom ned etter å ha funnet ut at Heidi heldigvis fortsatt befant seg om bord, rant vannet fra styrbord akterkabin over den høye dørstokken og ut i salongen. Det var ikke mange sekundene vannsøylen stod inn gjennom luken til akterkabinen, men trolig tok vi inn omkring 400 liter vann mens vi lå over på siden. Ikke nok vann til at det er farlig for skipets stabilitet, men nok vann til å lage mye skade – om vi hadde vært uheldige.

Skaderapport
Med iherdig jobbing gjennom resten av natten, der Empire for autopilot mer eller mindre seilte sin egen sjø, fikk vi fjernet alt skvulpende vann fra kjølsvinet. Ett døgn etter hendelsen var en foreløpig skaderapport klar: 2 stk meget våte madrasser i stb akterkabin, 8 søppelsekker med våte klær og annet, vann i stb. cockpitbenk, èn 12 til 240 volt inverter tilsynelatende kaputt, sprayhood revnet, flagg på brukket flaggstang overbord, 2 stk plastbøtter overbord, Kapteinens drikkevannsflaske samt en bok "borte"...
Tross alt hadde vi vært heldige! 6 døgn etter hendelsen hadde vi klart å tørke alt som ble vått. Bare ferskvanns skylling og ny tørking av alt som ble badet i saltvann gjenstod. Vannet rakk heldigvis ikke å skade hermetikk eller annet som var lagret under dørken. Vi erklærte skuta for ”tilbake i normal drift” ved  å heise nytt norsk flagg på nytilvirket flaggstang.

Rodrigues
3. september – etter 13 døgn underveis – ankom vi Port Mathurin på øya Rodrigues, som er en del av landet Mauritius. Vi ble ønsket velkommen av smilende og blide tollere i det vi la til på storskipsbrygga i den lille havnen. Med 11 av 13 middagsretter underveis bestående av ulike varianter av fersk fisk, så vi frem til en middag bestående av KJØTT eller FUGL...

Flott øy med fantastiske mennesker
Rodrigues er en liten øy med èn by – hovedstaden Port Mathurin – og flere tettsteder spredt over resten av øya. Et barriere rev beskytter øya mot kreftene fra storhavet. Bare ved Port Mathurin i nord og ved lagunen Port Sud Este i sør er det mulig å gå inn med seilbåt.
Gikk vi rundt i byen hilste alle på oss. Vi fikk inntrykk av Rodrigues som en ”blid” øy.
Med leid bil utforsket vi øya over to dager – og fikk med oss både skilpaddeoppdrett, grottevandring, lokal konsert, flott utsikt fra øyas høyeste punkt og ”grunnkurs” i kite surfing på kapteinen.

Tiden flyr
Èn planlagt uke ble til to uker på Rodrigues. Da vi var klare til å kaste loss ankom våre venner Lisbeth og Vegar i den norske båten Pomona. Avreisen ble utsatt ytterligere og gjenforenings festen med Vegar tok tre dager. Vi måtte nemlig vente på at Lisbeth slapp ut fra karantene på sykehuset. Hun ble ved ankomst lagt inn med mistanke om malaria – en sykdom som ikke finnes på Rodrigues. Myndighetene var redd hun skulle spre sykdommen til den lokale myggen...
Eivind møtte Lisbeth og Vegar første gang i Farsund i Norge i år 2000. Sist vi møtte Pomona var i 2010 i Thailand. Endelig møttes vi igjen – og vi skulle få se mye til hverandre i tiden som kom. Med gjensysnfestlighetene unnagjort satte Empire kursen mot naboøya Mauritius – fortsatt i landet Mauritius! I tillegg til å se mye av hva Rodrigues har å by på, hadde vi også fått skyllt og tørket nesten alt som ble vått av satvann da vi ble slått sideveis overende den tredje dagen underveis mot Rodrigues!

Kort seilas
Etter de to lange etappene over Det Indiske Hav ble to-døgns seilasen mot Port Louis på Mauritius for en ettermiddags seilas å regne. Med de enkle formalitetene på Rodrigues i friskt minne, føltes formalitetene i Port Louis som en stor papirmølle – selv om det egentlig var en ganske smertefri prosess. Trygt sjekket inn hos toll, immigrasjon og karantenemyndigheter fortøyde vi innerst i den lille ”marinaen” – og kom oss ikke videre før det ”plutselig” var gått 20 dager...

Yrende liv
Marinaen lå i et rolig og velholdt hjørne av byen. Gikk man over hovedveien og inn i selve byen møtte man det ”virkelige” Port Louis. Mennesker over alt, salgsboder, liv og røre. Flotte, fristende og fargerike grønnsaksmarkeder som nesten overgikk vestlig standard. ”Alt” finnes på Mauritius – til en pris som er overraskende hyggelig.
Noen dager etter Empire ankom også Pomona. Med Pomona fortøyd longside Empire innerst i den lille marinaen utgjorde vi ”den sentrale norske enhet”. Da Lasse og Pauli i svenske Satumaa også dukket opp, følte vi at nesten alle våre ”gamle” seilervenner var på plass. Lasse og Pauli møtte vi første gang i Buenos Aires i Argentina i 2006 – og siden har vi møttes flere ganger. Sist vi møtte Satumaa var også i Thailand i 2010. Med både Satumaa, Pomona og Empire ved samme brygge lå alle de tre båtenes mannskaper godt an til å rekke ”pub-avtalen” i Richards Bay i Sør Afrika, som vi ble enige om da vi skiltes i Thailand tidlig i 2010. Riktignok var vi alle ett år forsinket i forhold til den opprinnelige pub-avtalen...
Senere dukket også norske Go Beyond og danske Exabyte opp, i tillegg til de tre svenske båtene Lovisa, Panacea og Hokus Pokus. Skandinaviske båter dominerte kraftig i havnen i Mauritius. 8 av de totalt omkring 25 langturbåtene som lå i Mauritius fløy norsk, dansk eller svensk flagg!

Besøk fra Norge
Mens vi lå i Port Louis kom Bjørnar på besøk fra ”fjellrøysa i nord” – for 12. gang siden vi kastet loss i 2005. Sammen med Bjørnar og andre seilere utforsket vi Mauritius på kryss og tvers, med leid minibuss og til fots.
To av øyas spektakulære fjelltopper ble besteget. I tillegg fikk vi sett de berømte løvene, leopardene og tigrene i øyas dyrereservat. Bjørnar, Lisbeth og Vegar fikk seg sågar en times gåtur i parken med to av løvene fritt gående ved siden av. Eirik og Marius var for små til å få lov til den slags eventyr, så vi måtte nøye oss med å se på de flotte dyrene gjennom gjerdet.

Fulle havner
Allerede før vi kom til Port Louis hørte vi rykter om at havnen var full. Men Empire og mange til fikk plass etter den tid. De samme ryktene hørte vi mens vi lå i Port Louis, om de to marinaene på Reunion - øya som skulle være vårt neste stoppested. Heldigvis er det som regel alltid plass til èn til... Etter 20 dager på øya Mauritius klarte vi å rive oss løs, etter først å ha satt Bjørnar på flyet mot Norge. Èn nattseilas unna lokket den franske øya Reunion med nye eventyr...